HIV /AIDS

HIV står for Human Immunodeficiency Virus/menneskeleg immunsviktvirus og er et retrovirus i lentivirus-gruppa. Over tid fører HIV-infeksjon i de aller fleste tilfellene til sjukdommen/tilstanden AIDS (Acquired Immuno Deficiency Syndrome/tileigna immunsviktsyndrom), som er en tilstand med svært svakt immunforsvar.

Om ikke lenge, er AIDS trolig den epidemien som har drepe flest mennesker i historisk tid.

AIDS vart først omtalt i juni 1981, men en mener at HIV oppstod for 50-75 år sidan i Vest- eller Sentral-Afrika. Et HIV-liknande virus som kan være forløparen til HIV, er funnet hos grønnaper. Mens viruset fantes hos aper, utviklet det seg slik at det kunne smitte mennesker og spredde seg deretter raskt.Viruset infiserer CD4-cellene (T-hjelparane, CD4-T-lymfocyttane), som er en svært viktig celletype i immunforsvaret. CD4-cella gjør kort sagt at det blir økt mengde (oppformering) av de typane B- og T-lymfocyttar som motarbeider virustypar som de oppdager har infisert celler i kroppen.

De «dirigerer» altså innsatsen til immunforsvaret.

Like etter infeksjonen, får en visse symptomer, men desse varierer mye. De kan likne på de en får ved influensa eller hjernehinnebetennelse. Deretter følgjer ein fase der det kan virke som en har blitt frisk, den klinisk latente fasen. Her blir CD4-cellene gradvis drept. Til slutt vil kroppen miste kontrollen, immunforsvaret er så svakt at en kallar tilstanden aids.

Det er få som døyr av AIDS alene, men andre sykdommer får lettere overtaket når en har svekket immunforsvar, og det er som oftast disse sykdommene en dør av. Alle infeksjonar kan medføre ein stor risiko når kroppen har nådd AIDS-fasen. Særleg er det mange dødsfall pga. tuberkulose (TB) i enkelte område av verden (t.d. Afrika), sidan ca. 1/3 av folkene på jorda er smittet med tuberkulosebakterien. Utan aids er det 10% fare for at ein TB-smitta person blir syk i løpet av livet, med AIDS er det samme fare for at han blir syk i løpet av eit år.

Den klinisk latente fasen kan variere i lengde. Hos voksne er han i gjennomsnitt rundt 10 år, hos ungar mye kortere. En kan også merke seg at viruset bare sprer seg når CD4-cellene deler seg, og dette skjer bare når en har en annan infeksjon i tillegg (i Afrika t.d. malaria).

Tilleggsinfeksjon gjør altså at en raskare utviklar AIDS.

Hiv finst i to typar; HIV-1 og HIV-2. Det tar kortest tid før infeksjonen utvikler seg til aids med HIV-1, og dessverre er det også HIV-1 som er den vanlegaste typen.

En har i noen få tilfelle sett at menneske som har blitt eksponert for hiv-smitte mange ganger, likevel ikke har blitt syke. Denne resistensen ble først observert hos afrikanske prostituerte, og kommer trolig av en mutasjon.
Det finnes enda ingen vaksine mot AIDS. HIV muterer ofte, slik at det finnes i svært mange variantar. Dette gjør det vanskeleg å laga ein effektiv vaksine. Organisasjonen AVAC samler og holder oversikt over forskningsarbeidet på AIDS-vaksine.